Frithjof Hoel.no

Videoarbeidet tar utgangspunkt i tekster fra den tyske forfatteren Ernst Jüngers krigsdagbøker. Det er tekster som er gjennomsyret av en dybt følt verdenshumanisme og som viser en sterk trang til en metafysisk betraktning av virkeligheten. Hos Jünger fører de små hendelser ut i de store perspektiver, hvor liv og død og alle tings mening overveies.Hans særegne metaforer gir rom for svært forskjellige tolkninger.

Ernst Jünger var født i Heidelberg 1895. Den opplevelse som formet Jünger mer enn noe annet i hans liv var Den første Verdenskrig. Jüngers tapperhet var legendarisk. Han ble forfremmet til løytnant og kommandant for et kompani innenfor Stormtroppene, det keiserlige Tysklands elitetroppoer. Han ble såret adskillige ganger, og dekorert med den høyeste militære orden, tapperhetsmedaljen Pour le Mérite. 1920 skrev han sin mest berømte bok "In Stahlgewittern" , hvor han forherligede krigen som en indre, grenseoverskridende opplevelse av en høyere, ekstatisk livsform, så på mange måter kan man se på Jünger som en tysk samurai. Jünger var også en av de mest fremtredende drivkreftene bak det radikale høyre, "konservative revolusjonære" i 1920-årenes Weimarrepublikk. Han deltok i Den annen Verdenskrig som forsyningsoffiser, og oppholdt seg hovedsakelig i Paris hvor han var en del av sammensvergelsen mot Hitler i 1944. Jünger utprøvet psykets grenser med narkotiske stoffer i 1950 og 1960 årene, han så Halleys komet to ganger og var en lidenskapelig bille - og sommerfuglsamler. Innenfor entomologien har Jünger fått flere insekter oppkalt etter seg, og hans samling er en av Europas største. Hensikten med samlingen var i læremesteren Goethes ånd å "øve øyet" i metafysisk forstand. Jünger fortsatte hele tiden å søke etter eksistensiell og sosial frihet. Han trodde på at mennesket, i undergangens øyeblikk, kunne skue en annen virkelighet, slik han selv opplevde det i Den første Verdenskrigs stålstormer. Han falt utenfor alle forsøk på kategorisering og hans ubestembarhet gjorde at mange foraktet og hatet ham men også beundret ham. Jünger var først og fremst en stilist og idéforfatter. Hans styrke var det iskaldt registrerende blikket, en evne å oppfatte de aller minste detaljer, og se deres betydning i en større historisk sammenheng. Han beklaget seg over "den ekstremt skarpe observasjonsevne jeg er blitt straffet med, slik andre plages av en overdreven, fin luktesans". Han skrev mer enn 35 bøker, og fikk i 1982 Goetheprisen, en av de vktigste tyske litteraturpriser. Ernst Jünger døde  1998.