Kort bakgrunnsbeskrivelse av mine arbeider
Jeg har siden flere år tilbake arbeidet med flere kunstneriske utstillingsprosjekter som tar utgangspunkt i de problemstillinger som kan oppstå i møtet mellom kunst, vitenskap og etikk.
Det er blitt et møte hvor menneskerettighetene alltid, sett gjennom historiens lys er blitt krenket gang etter gang.
Jeg har sett nærmere på den forskning som norske fysiske antropologer gjorde rundt omkring i Norge i 1920 og 1930 - årene. Man målte hodeindeks på et brett utvalg av den norske befolkning og systematiserte mennesker etter hodeformen. Herved trakk man konklusjoner om det norske folks herkomst og rasemessige forskjeller mellom ulike landsdeler og folketyper. Prosjektet var et samarbeid med en kunstnerkollega.
Jeg har videre interessert meg for den forskning som den norske rasehygienikeren
Dr. Jon Alfred Mjøen bedrev ved Vinderens biologiske laboratoium i 1920-årene. Her har jeg trukket linjene fra 1920-årenes rasehygieniske forskning og den omformulering som har funnet sted til dagens genetiske forskning.
Vitenskapen har i mer enn 100 år vært intenst opptatt med forskning om hvordan rense ut dårlig arvestoff og gjennom sin systematisering og inndeling av mennesket fortalt oss om hva som er normalt eller ikke normalt, ønskelig eller ikke ønskelig.
Jeg mener dagens samfunn bærer kimen til det samme ønsket om renselse i seg.
Under et stipendphold i Paris traff jeg de kjente nazijægerne Beate og Sergé Klarsfeldt.
De sporet opp naziforbryteren Klaus Barbie og fikk ham utlevert fra Argentina til Frankrike i 1984 hvor han ble stilt for retten og dømt for forbrytelser mot menneskeheten.
Det var et møte som satte spor i min kunst og førte også til at jeg begynte å interessere meg for fascismens estetikk, spesielt innenfor film og billedkunst, og hvordan denne estetikk ble brukt som en effektiv propaganda for fascistiske/stalinistiske regimer.
For meg ble dette en dypere bevisstgjøring rundt fenomenet fascisme.
Mine arbeider har idag utviklet seg til å omfatte en motivkrets der jeg arbeider med foto, tekst, maleri og video, presentert som en installasjon hvor kunst, vitenskap, og etikk møter hverandre og med et perspektiv som også kaster lys inn i vår egen samtid.
Det er et forsøk på en problematisering av menneskets lengsel etter renhet, en lengsel som har ført til omfattende folkemord. Denne renhetslengsel er en Utopia som har opptatt mine tanker og arbeide i mange år, men det er også en Utopia som bærer med seg en sterk forakt for svakhet.
Lesningen av Zygmunt Bauman: «Moderniteten og Holocaust» har her vært viktig for utviklingen av mitt siste prosjekt «Visions of purity» som vil ble vist i Galleri Sverdrup ved Universitetet i Oslo, i oktober 2009.
Frithjof Hoel